Varemerke

Etter en kraftig brainstorm der jeg innkluderte heldige utvalgte på kontaktlista mi har jeg kommet fra til et kort navn og en logo jeg kan bruke som varemerke på det jeg lager. Forslagene var mange og varierende både i lengde og kreativitet. Det skal sies at rundt 50% av de som deltok i stormen svarte akkurat det jeg regnet med at de skulle si, alt etter som hvor de kjenner meg fra og hvilket tilnavn jeg da identifiserte meg med. Andre som ikke hadde sånne navn hadde mye annet å komme med, og jeg ble veldig glad for alle forslagene jeg fikk! Det endelige valget ble et navn som har hengt ved meg i godt over 10 år. Og jeg kan takke min bestevenns lillesøster for at hun ikke helt klarte å uttale det vanskelige navnet mitt slik at det ikke ble Gunhild, men Dunne. Logoen har jeg hentet fra en svartere periode i livet da jeg også stundvis brukte vinger.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet!

Utstilling

Lørdag 7. august var vi på Moelvutstillingen som er en ren raseutstilling for Berner Sennenhunder. Dette er første gang vi har vært på utstilling, og jeg var veldig spent. Tinka var mest glad. Hun fikk jo kjøre bil, og møte mange nye hunder. Var litt skeptisk på hvordan det skulle gå da hun var ca 14 dager ut i løpetida, men det gikk veldig fint. Hun syntes at mange av de stooore hannene var alt for skumle. Samboeren min har ikke helt trodd på at Tinka er så liten ifht rasestandaren, men denne dagen fikk han virkelig sett det. Det var ingen andre tisper på samme alder som var i nærheten av å være så små. Resultatmessig sett gikk det ikke best, men vi fikk ei blå sløyfe. Så sier oss fornøyd med det. Tinka er jo fortsatt verdens fineste hund. Nå gjelder det bare å finne en dommer som synes det samme, noe som sikkert blir litt lettere bare Tinka får tilbake litt pels. Det var også veldig kjekt å møte andre medlemmer fra Hedmarks avdelinga, så nå er det ikke så grualt å slenge seg med på en tur eller på miljøtreninga.

Fornøyde jenter

Kjolene passet! Dette er de første barneklærne jeg har sydd som så langt har blitt prøvd, så da gjennstår det bare å se om resten passer like bra.

Ferie

Sist uke var jeg på ferie, så dagen før jeg skulle dra satte jeg opp farta og fikk sydd to kjoler, slik at jeg hadde noe å brodere på da jeg skulle sitte ganske mange timer i bil. I går kom jeg hjem, og etter rundt 2000km som passasjer hadde jeg jammen blit ferdig med begge kjolene, og begynt på laging av julepresanger.

Denne kjolen er en forklekjole i size 3, det skal vist passe noen med høyde på 94 cm. Mønstret jeg har brukt er fra Butterick nr 5332. Dette mønsteret er fra en gang på 70-tallet, men jeg  bestilte det på internett, og der finner en jo så masse rart. Når jeg er ute på reise kjøper jeg kanskje ikke helt det alle andre turister kjøper, og denne kjolen har jeg laget av det mørkeblåe kordstoffet jeg kjøpte på et marked i Tyrkia for noen år tilbake. Kjolen er foret med noe mørkerosa bomullsstoff. Blomstrene har jeg brodert med lysegrønt og lysegult DMC brodergarn. Kjolen har jeg laget til mitt fadderbarn, Sofie.

Den andre kjolen jeg lagde før turen sydde jeg i samme kordstoff, men med lilla for. Denne kjolen har bare for i øverste delen, ned til slutten av splitten i sidene. På mønstret skulle det vært en stoffheme og en knapp i sidene, men jeg synes ikke at dette var kjempe fint. Så istede har jeg sydd i små metallhemper som ikke synes. Det gjennstår bare å få tilbakemelding om hvor praktisk dette egentlig er. Kjolen er sydd etter Simplicity mønster nr 7367 fra 1976. Mønstret er i size 5. Broderiet på denne kjolen er også laget med DMC brodergarn.. Blomstrene i grønt og rosa, mens bia er i gul og svart, med grå prikkelinje etter seg. Linja har jeg brodert med en tråd fra brodergarnet i grått. Kjolen er laget til storesøster Kajsa.

Jeg er ikke noen reser i amerikanske barnestr, så det gjennstår å se om noen av kjolene jeg har laget faktisk passer jentene. I mønstret til den minste kjolen sto det i det minste totalhøyde i cm. På mønsteret til den største sto det bare bryst mål, i inches.