Evighetskofte

Ganske kjapt etter at jeg var ferdig med Rondanekofta mi i oktober 2014, begynte jeg på ei Vemekofte. Den har jo et helt nydelig mønster, men lysten på ei til kofte var nok større en kapasiteten.

Starten gikk veldig fint, og jeg strikket kjapt ermene og bolen, men så stropper det opp. Etter at jeg hadde fått alle millioner maskene på samme rundpinne gikk det saktere og saktere, helt det tilslutt stagnerte helt på våren 2015.

Så nå har den ligger og blitt strikket noen omganger her og det ble liksom aldri noe. Helt til jeg i februar fant ut at nå fikk jeg jammen ta meg sammen. Jeg manglet tross alt bare noen og tjue omganger og monteringa.

Når jeg strikker litt sånn i rykk og napp er jeg vist ikke like godt på å holde samme strikkefasthet, og det bører nok denne jakken litt preg av.

Jeg innser at det å skulle strikke i litt andre farger enn jeg alltid gjør kanskje ikke var det lureste når jeg strikker til meg sjøl, så det gjenstår fortsatt å se om jeg kommer til å bruke denne jakka mange ganger.

Men den aller største grunnen til at jeg nok ikke kommer til å bruke denne kofta er at den er alt for stor! Skuffa!! 

Så om du er ute etter en Vemekofte i størrelsen «for stor til Gunhild», strikket i Fabel-garn fra Drops, er det bare å rope ut!

Ballongskjørt

Tid for mer ego-sying!

Om jeg måtte velge ett stoff jeg skulle sy alle skjørt, kjoler og bukser i resten av livet hadde nok kordfløyel kommet høyt opp! Dette har vært en favoritt siden jeg gikk på videregående og sydde om barnebuksene mine til skjørt. Av den grunn har jeg nesten alltid noen meter liggende i stofflageret mitt. Det passet jo perfekt ettersom jeg hadde et skjørtmønster som bare måtte sys!

Prosjektet startet bra med at jeg kopierte mønsterbitene fra papirmønstert til mønsterstoff, veldig godt fornøyd med egen innsats. I tillegg til kordstoffet fant jeg også fórstoff i stofflageret mitt.

Stoff ble klippet ut, og jeg fulgte mønstret til punkt og prikke. Helt til det viste seg at jeg hadde mer lyst på usynlig glidelås enn vanlig glidelås, og da måtte det bestilles i riktig farge og lengde, så var det bare å vente.

Glidelåset dukket opp! Men siden jeg aldri hadde sydd i usynlig glidelås tenkte jeg ikke på at jeg ikke kunne bruke den vanlige glidelåsfoten, men trengte en spesialfot til dette. Vanskelig som jeg er prøvde jeg først, men det ble jo ikke fint. Så da var det bare å vente, igjen.

Så for å sy dette skjørtet brukte jeg hele fire forskjellige føtter! Men riktig utstyr gir helt klart best resultater! Jeg ble ganske så fornøyd med min aller første usynlige glidelås og ganske fornøyd med mine første wienerleg.

Og egentlig ganske så fornøyd med hele skjørtet!

Reparasjon

I år og dag har jeg hatt en anorakk etter min grandonkel Martin med defekt glidelås. Glidelåsen har faktisk vær ute av funksjon så lenge den har vært i mitt eie, sånn ca 20 år faktisk. Ikke det at den ikke har vært i bruk, for det har den virkelig. Anorakken har endog skiftet farge fra hvit til flaskegrønn i løpet av årene uten at glidelåsen har blitt bedre av den grunn.

Men i høst fikk jeg ånden over meg og sprettet ut det ødelagte glidelåset og bestilte ett nytt i riktig lengde. Så var det bare å vente på en anledning til å få satt det inn. Den dukket opp sammen med syke unger i mars.

Enda et prosjekt unnagjort fra syrommet, og jeg har en anorakk med hel glidelås!

Redesign av loppisfunn

For snart et halv år siden, var jeg på Baklukeloppis i Vidunderdalen. God kaffe, nydelig kake, hyggelige folk, trivelig prat og jammen kjøpte jeg ikke meg noe småtteri også! To av buksene jeg kjøpte var i kordfløyel, med den hensikt at jeg skulle gjøre om dem til noe annet. 

Første bukse ut begynte jeg på ganske kjapt! Jeg kom over dette bildet på det store internettet,  på floyd.no, om jeg ikke husker helt feil.

Med dette som utgangspunkt begynte jeg å sprette opp sømmene på buksa. For å gjenbruke mest mulig av buksa byttet jeg ut knappene i sida med glidelåset fra buksa.

Baklommene på buksa har blitt fremlommer på kjolen.

For å bevare litt mer av buksa, er sidesømmen på den ene siden behold fasongen fra stoffseter på buksa.

Alt i alt ble det en kjole, riktig nok med forbedringspotensiale, ikke helt ulik den på bildet.

Heller ikke denne gangen lagde jeg noe mønster.

Handlenett

Mitt aller første handlenett eller veske om du vil ble laget i februar da jeg trengte en bursdagspresang.

Jeg tok utgangspunkt i ett nett jeg hadde fra før som ikke var helt simpelt. 

Jeg Valgte å sy mitt med fór slik at det faktisk kan brukes begge veier. Samt at det skulle kunne brukes til og fra butikken med litt tunge varer i.

Det mørkeblå stoffet var rester etter jeg sydde gardiner til rommet i kollektivet i Bergen i 2002, og det stoffet med rundinger har jeg hatt i stofflageret mitt sikkert like lenge.

For en kjapp tur på butikken kan det noen gang være kjekt ned en lomme til å ha nøkler og bankkortet i, så det ble det på den ene siden.

Bare mørkeblått ble litt kjedelig, så jeh Valgte å dekorere med en enhjørning fra en stoffrest jeg hadde. Strøk først fast med dobbeltsidig vliselin, og sydd fast det etterpå. Til slutt brukte jeg et sølvfarget kantebånd rundt på ene siden av håndtakene.

Selvfølgelig lagde jeg ikke noe mønster. Det kunne jeg selvsagt gjort slik at det blir lettere neste gang jeg skal sy et nett.