Et lite skap

I juli 2014 fant jeg et skap på en kjøp og salgs side, fikk lurt gubben til å hente det og plutselig hadde jeg et ekstra skap. Det var bare det at det ikke så ut helt som jeg ville at det skulle gjøre. Dette kom ikke overraskende på meg da skapet ankom gården altså.. Det var bare det at jeg ikke hadde lyst til å ha skapet inn i huset med den fargen.

Det fantes en klar plan om at dette skapet måtte pusses og males på nytt. Det måtte også bestilles nye beslag. Jeg er virkelig ikke en tilhenger av gullfarget messing.

Det var ikke så lett å finne beslag jeg hadde lyst på i riktigfarge, med nøkkelhull og med håndtak.

Så etter at den hadde stått i garasjen hele vinteren og irritert vettet av gubben som gjerne ville rydde, kom jeg i gang i mai. 15. mai faktisk, var vist noe som lokket mer enn å fikse bunaden. Så da bar det i vei med pussemaskina.


Kvelden 15. mai var en av de få kveldene her det ikke regnet og jeg hadde mulighet til å jobbe med skapet denne sommeren. Det skulle gå nesten tre måneder til muligheten igjen bød seg. Det hadde blitt august, dagen hadde startet med migrene, duste dag! Men det ga seg, sola kom fram og det kunne både pusses og grunnes.


Det ble faktisk mulighet til å male litt også! Den ufyselige gule farga som har dekket innsiden av skapet ble erstattet med helt vanlig eggehvit, hadde igjen noen rester som var fint å bli kvitt. Siden vi ikke riktig har bestemt oss for hvor vi skal plassere skapet ble vi enige om en farge som går igjen i alle rom i hele huset. Utsida av skapet fikk dermed sitt første strøk med mellomgrå maling.

Skapet har nå kommet seg inn i huset. En gang i framtida kommer det forhåpentligvis også på beslag..

Nisselue

Nå er det noen år siden sist nisselue ble strikket. Den gangen oppdaget jeg det dagen før den skulle brukes, mens i år oppdaget jeg det da vi pyntet til advent og to unger kranglet om den ene lua som lå i pynten. Så da var det bare å sette i gang! 

Oppigjennom årene har jeg fått et bra lager av både garn og mønster, så alt jeg trengte var innen for husets fire vegger. Sandnes Garn har på sin hjemmeside flere utgåtte mønster, og der er dette mønstret på nisselue funnet. 

I julerødt garn hadde jeg bare Toppull fra Sandnes nok til ei lue, så da ble det det. Dette garnet et 100% ull, og klør en del. Så får at fireåringen skal kunne bruke den klippet jeg en hals i to, og sydde i til for. 

For en stund tilbake kjøpte jeg dusklagere på eBay. Inntil nå har jeg bare lånt dem vekk, men nå fikk jeg brukt den selv også, og jammen var det lettvint! 

Så nå, noen dager etter jeg begynt er lua ferdig!

TV-skap

Vi på Grindjordet, i alle fall de to eldste, har ei stund vært på jakt etter det perfekte møblet til TV'n og mediedupoeditter. Etter mange timers tråling på Finn fant vi i hår endelig noe vi begge syntes var bra! Av en eller annen merkelig grunn var det bare ca 30 minutters kjøring fra Grindjordet. Da var det bare å få fart på seg. Middagen ble fremskyndt, utrolig hvor fort knuppstek kokes inn om du tar av lokket og skrur opp varmen. Avtale med selger ble inngår og slagplan for underholdning av unger i bil ble laget. Så prøvde de kjente kjeppene å stikke seg inn i hjulene, alle gårdens tilhengere var i bruk. Tilhenger ble fikset, og samtidig dukket det på besøk som kunne underholde barna, og legge den, så de slapp å være med på tur. Oh, lykke!

Da var det bare å kjøre! Skapet ble besiktet, og oppfylte alle forhåpninger vi hadde i forkant. Vi betalte og kom oss hjem igjen. Vel hjemme begynte jobben. For å kunne brukes til vårt formål måtte det noen justeringer til. Før vi startet så skapet slik ut:

Før vi gjorde noe

Før vi gjorde noe

Sager, hammer, tommestokk og hylle

Så begynte vi å tilpasset det slik vi ville ha det. De to hyllene måtte fjernes. De var ikke festet med en eneste plugg eller spiker, men innfelt i sideveggene, så da måtte det sages. Kroken som var på den ene døra måtte sages av, og det lille stålet som satt igjen måtte pusses litt.

Spor i sideveggen etter hylla

 

Her var det en gang en krok

Bunnen i overdelen måtte heises ca 7 cm. Der ble det saget noen passe dimensjonerte materialer, og den ene hylla ble gjenbrukt. Det måtte også lages hull gjennom begge bunnene til ledninger. Låsen på skuffa i nedre delen var ødelagt, og nøkkelen borte, så der måtte det sages litt også, og pusses. Når alt dette var gjort, måtte det støvsuges og vaskes. Utvendig var det ikke så ille, men det fikk vi igjen inni! Er nok ei stund sida det har blitt vasket så godt. Til tidligere eieres forsvar, så er det jo mye enklere å vaske store flater, en små kriker med hyller og styr. Vannet ble om ikke annet ganske så møkkete..

Hull til ledninger

Vaskevannet....

Avsagt låsepinne

Så 7 timer etter at vi fant skapet på Finn, er vi nå lykkelige eiere av et fantastisk TV-skap fra en tid det ikke fantes TV! Heldigvis har vi også fått plass til å henge opp 25 deler av sølvtøyet vårt over TV'n...

God plass til TV og alt det andre som hører til.

Godt gjemt TV, når vi ikke bruker den.

Babynest!

I sommer fikk jeg et ønske om jeg kunne lage to babynest. Det hadde jeg aldri sydd før, så selvfølgelig skulle jeg få til det! Men jammen gikk høsten fort uten at det ble mye sying.. Etter et dugelig skippertak blandet med oppgave innlevering fikk jeg endelig sydd sammen delene jeg klipte ut i august.. 

Så kom det store spørsmålet; hva skal brukes inni, og hva skal brukes utenpå?

Ikke var jeg helt fornøyd med kantebåndet heller..

Heldigvis fant jeg kantebånd-bretteren min, så fikk laget bånd i samme farge og stoff som det grå flanell-stoffet som tilslutt ble bunnen. Det røde og blå innerstoffet er trykt bomullsjersey. Og vips, så hadde jeg plutselig laget to babynest! 

Mer kontstrikk!

For å lære meg denne artige teknikken begynte jeg egentlig med å strikke sokker. Disse ble plutselig lagt til side når en million andre prosjekter dukket, men nå er de jaggu ferdig! Sokkene er strikket i Drops Fabel (hvit) og Drops Delight (multifarget) på pinne nr 2,5. Om noen skulle kjenne igjen fargene fra før har dere helt rett i det. Sokkene passer helt perfekt i fargene til Rondane-kofta mi!

Body med korte ermer og bein

I vår fikk jeg det for meg at dattera trengte sommerklær. Det nærmer seg sommer, og planene var klare! Vi skulle være ute i sola, i fri, nyte sommeren med bading, is, sykkelturer, skogsturer, løping i vannsprederen og trampoline hopping. jeg kunne se det hele for meg med meget livaktige bilder. Det var bare et problem, snuppa hadde ingen klær å ha på seg. Selvsagt var disse tenkt til å ha på formiddagen før varmen virkelig satte inn og hun kunne klare seg med bare solkrem.

Mange sytimer for jobben, se Sceneteppe, gjorde at sommerklærne ble utsatt. Endelig kom ferien, jeg fikk ryddet inn alle stoffene fra garasjen til Syrommet. Siste helga i juni var fin, var og med mye sol! Uhedligvis hadde jeg ikke blitt ferdig med sommerdressen ennå, men da mandagen kom kjørte jeg ungene til barnehagen og skyndte meg hjem for å sy klær til snuppa. Dressen ble ferdig, nesten. Kilen i skrittet ville ikke være slik som jeg ville den skulle være. Uke 27 var ei super uke, det var sol, det var bading, det var alt en sommer skal være. bare ikke vær til å sy ferdig dressen, Hun fikk klare seg uten klær, og det fungerte fint!

Men så var det jammen slutt på moroa også! Frem med ullklærne igjen, godt jeg ikke hadde rukket å pakke ned dem!

Det fine var at jeg fikk da ferdig dressen! Den er sydd i jersey med trykk, og helt hvit jersey. Det er 5 trykkknapper i skrittet. Er ikke helt fornøyd med halsåpningen da den bretter seg litt, men ikke så misfornøyd med den at jeg kommer til å rekke den opp. Mønsteret har jeg kjøpt hos Stoff & stil.

Nå har det jammen blitt litt sommer igjen, og dressen er akkurat passe!

Kontstrikk

Jeg har den siste vinteren latt meg fascinere av en gammel strikketeknikk, kontstrikk. Kontstrikk er en  minst 300 år gammel strikketeknikk som ofte blir forbundet med Finnskogen. Den har blitt funnet andre steder i Norden også, men det var skogfinnene som tok med seg teknikken da de kom fra Savoax i Finland til Finnskogen på 1500- 1600 tallet. Teknikken har fått navnet sitt fra neverkonter, sekker flettet av never da det ser ut som om strikkingen er flettet sammen. Kontstrikk ble sett på om mer verdifullt enn andre strikketøy, og ble ofte brukt til bunadsstrømper. Til fint ble teknikken ofte strikket med svart og hvit, hvor plaggene senere ble farget slik at hvitfargen fikk den fargen de ville ha.

Teknikken i seg selv er ikke særlig vanskelig. Jeg tok til meg noen tips, og øvd litt på å strikke rette masker uten å vende strikkinga, slik at jeg både kunne strikke mot høyre og venstre. Jeg har nok ingen perfekt teknikk på dette, men jeg fikk det til å fungere for meg. Siden skuespillet vi hadde på jobben min i vår handlet om skogfinner benyttet jeg anledningen til å lære meg teknikken, og gjorde mitt beste for å strikke et sjal i kontstrikk til kostymet mitt. Selv om jeg strikket i alle ledige stunder manglet jeg uheldigvis ca 16 ruter på å bli ferdig til forestillinga. Jeg måtte vist prioritere å lage ferdig sceneteppet, jeg hadde jo et annet sjal jeg kunne bruke.

Avocado

Akkurat satt i vann

I et grønt øyeblikk i vår fant jeg ut at avocado-dyrking var artig. Jeg skulle akkurat til å spise en avocado, så det var jo veldig heldig at jeg tilfeldigvis sto med en avocadostein i hånda.

Ferden bar rett inn på Google, stedet for å finne ut det jeg enn måtte lure på. Jammen sviktet ikke Google denne gangen heller, og jeg fant mange tips om hvordan jeg skulle få avocadosteinen til å bli et tre.

Min første konklusjon er at avocado må ha store problemer med å vokse vilt! Hvem er det som går rundt å stikker tannpirkere i avocadosteinene, legger dem i et glass, vanner dem annenhver dag og vasker vekk algene med jevne mellomrom i skogen?

Ordentlig plante etter 14 dager alene hjemme.

Den første steinen ble i alle fall plassert som angitt på Google, med tre tannpirkere litt over midten på steinen og med den spisse enden opp. Så var det bare å vente. Det kunne vist ta opp mot 6 uker før det skulle skje noe som helst. Heldigvis er jo jeg en meget tålmodig sjel, så det skulle jo gå fint... Heldigvis skjedde det noe allerede etter 14 dager. Puh! Steinen hadde begynt og sprekke og en rot hadde kommet til syne på undersiden. Uheldigvis hadde jeg ikke fått tips på noen av sidene jeg hadde lest på nettet om at det kunne være lurt å ta av noe av skallet på steinen på toppen, slik at det hadde vært lettere for skuddene å komme opp. Så da jeg etter nye 14 dager, og veldig med rot i glasset fortsatt ikke hadde noe skudd hjalp den stakkars avocadoen litt på vei, burde jeg vist gjort det litt før. Det første skuddet var allerede vissent. Gleden var stor da det viste seg å komme flere skudd opp fra kjernen i steinen. 

Før vi dro på sommerferie i juli var jeg så dristig å plante den første steinen i ei potte med jord. Siden vi skulle på ferie valgte jeg å sette den i en selvvannene urtepotte, og dette viste seg å være lurt. Da vi kom hjem etter 14 dager, hadde jeg fått en riktig fin avocadoplante.

Andre, tredje og fjerde.

Siden den første steinen viste seg å være såpass velvillig har det etterhvert kommet tre steiner til med tannpirkere i. Disse hadde heldigvis stell av naboen mens vi var på ferie. Det er nå en ganske stor rot på den andre steinen som ble satt i vann, og et skudd på vei opp. Den tredje har sprukket, og rota er på vei ned. Mens den fjerde er fortsatt bare en stein, og ser ut som om den har tenkt å fortsette med det..

Sceneteppe

Jeg har en fantastisk jobb, og i vår på min fantastiske jobb hadde vi oppsetting av det stort skuespill. Jeg hadde fått utdelt tittelen "Syerske" som jeg hadde kost meg med hele vinteren uten å egentlig sy noen ting som helst. Men i forbindelse med dette skuespillet måtte det bygges en scene, og en scene har ofte et sceneteppe, og dette skulle sys, av meg.

Det gikk med mye tid til tenking og bestilling av stoff. Så gikk det med en del tid på å se på rullen med 42 meter stoff som jeg skulle ha klipt i lengder på 3,2 meter. Klokka tikket og jeg så med skrekk at datoen da scene skulle være ferdig nærmer seg, veldig! Rett etter 17. mai måtte jeg ta meg ordentlig i nakkeskinnet og tuppe meg sjøl bak, jeg drasset med meg det jeg trengte ned i gymsalen og klippet, klippet og klippet. Tilslutt hadde jeg 10 lengder på ca 3,2 meter. Klar til å starte..


Så måtte jeg bare grue meg litt til, og gjøre alt mulig annet som også måtte gjøres. Så 27. mai, to dager før det skulle være ferdig begynte jeg for fult. Alt for sent. Det var ikke mulig å få det klart til den 29. Men jeg sydde og sydde og sydde. Det måtte sys sammen på langs for å få teppene brede nok, de skulle legges opp, og sys en folde øverst slik at stoffet ble dobbelt der maljene skulle være.

Etter første oppmåling viste det seg at det måtte sys flere teppelengder, så da var det bare å ta fatt på det som var av rester, og sy sammen.

Så var det maljene, et kapittel for seg selv. Å sette malje i en gardinlengde er nok ikke allverden, men nå det skal settes på nesten 100 maljer jevnt fordelt over 6 Scenetepper på tilsammen 16 meters bredde tok det litt tid.

9. juni var det ferdig sydd, og vi skulle liksom henge det opp. En skummel tanke om at vind kunne gjøre dette litt vanskelig hadde nok ligget i bakhodet på alle sammen. Litt vanskelig var bare fornavnet. Det måtte tenkes, grubles og prøves. Jeg sov nok ikke mye den natta, men så kom jeg på en fryktelig god plan om hvordan det skulle løses også. Planen ble godkjent og finpusset, og iverksatt av kolleger. Jeg skulle jo bare sy. Til dugnadsgjengen kom kvelden 10. måtte det finpusses og grubles enda mer. Og da jeg kom på jobb igjen 11. juni var teppet på plass! I skikkelig god tid til generalprøva 12., og forestillinga den 13. juni.

Syrommet

Etter at det dukket opp ei trapp i huset vårt i april, har rommet innen for kjøkkenet blitt mer og mer slik som jeg vil ha det. Senga til odelsgutten har blitt flyttet opp på soverommet hans. Nesten alle kontor tingene til gubben har blitt flyttet opp på kontoret.

Etter at jeg fikk ryddet i skuffer og skap, sett inn noen flere hyller i skapene og satt fremt den lille hylla på benken har det blitt nesten helt forvandlet til vaskerom og syrom. Dette går ikke fort, men noen timer her og der gjør at det begynner å bli ganske bra.

Da dette ble gjort ble jeg inspirert til å få det litt finere også. Knappene ble sortert i farger og står nå i egen glass i vinduskarmen. Fløyelsbåndene er plassert godt synlig i den lille hylla på benken, og ikke innerst i et skap. Strikke-, sy- og andre hobbybøker har blitt samlet sammen fra rundt omkring i huset og fått sin egen plass.

Så måtte jeg starte å lage noe. Det første jeg laget vare et heklet trekk til målebåndet mitt. Så heklet jeg trekk til to skrivesaksoppbevarere i netting fra nittitallet. Dette fant jeg delvis oppskrift på i en bok: "Morsomme masker -strikk og hekle til hele huset" av Boel Nilsson og Helene S Lundberg. I denne boken fant jeg også en oppskrift på symaskintrekk i flettestrikk. Flettestrikk har jeg aldri strikket før, så da var det bare å sette i gang. Det måtte litt prøving og feiling til, men egentlig var det jo fryktelig enkel bare jeg kom inn i det.

På alle de små bildene ser det jo ut som om syrommet mitt er ryddet, og helt strøkent! Haha, særlig! Her er det litt rot over alt, noe som mangler plass, noe som egentlig ikke skal være her, men som jeg ikke vet helt hvor jeg skal sette noe annet sted. Og en del som bare står her i påvent av at ferien skal være over og de skal bli tatt med på jobben.

Jeg glemte vist noe

Oppsummeringa gikk dessverre litt for fort i går.

I løpet av kvelden kom jeg på flere ting jeg har gjort som jeg ikke hadde bilde av på mobilen, og dermed gikk de i glemmeboka.

Den første er en veldig lettstrikket genser som jeg strikket en gang vinteren 14/15. Usikker på når, men den ble ferdig på et par dager. Det hjelper å strikke på pinne nr 12, det går bitte litt fortere enn 2,5.

Denne fant jeg oppskrift på i et ukeblad, men den finnes også i Sandnes garn sitt DIY-hefte. Den er strikket med dobbelt garn, med litt forskjellige kvaliteter, Easy og Silk Mohair. Jeg hadde ikke med meg oppskrift når jeg nærmet meg ferdig, så ble ikke helt fornøyd med halsen.

Det andre jeg kom på var ar jeg hadde jo strikket knestrømper med Fanamønster, som passet til boleroen min. Disse ble jeg enig med meg selv om at jeg ikke trengte å brodere på. Litt fordi det tar så fryktelig med tid og litt fordi da passer de litt litt mer.


Da jeg kom på strømpene, oppdaget jeg plutselig at jeg helt hadde glemt å legge ut bilder av Fritt etter Fana- kjolen til Tille. Og med så mye arbeid er det jo fryktelig dumt å ikke få med bilde av den. Denne ble ferdig på høsten 2014, rundt september tror jeg.