Den gale hattemakeren!

Vi har leselyst-aksjon på jobben, og siden jeg fikk være med å bestemme ble det til at vi skulle ha et karneval, med bøker som tema! Kle deg ut som en figur fra en bok eller en forfatter. Mulighetene er jo uendelige! Det ble kjapt forventet at jeg helt sikkert kom til å gå som en eller annen figur fra J. K. Rowlings verden, og jeg vurdert en stund å gå som Luna Lovegood.

Etter litt tankevirksomhet kom jeg fram til st jeg skulle gå for noe som ikke alle har fått med seg, og som de kanskje fikk lyst til å lese. Valget falt på en klassiker fra 1865, Alice i Eventyrland, og det helt klart artigste kostymet ville være Den gale Hattemakeren! 

Planlegging av kostymet begynte 14 dager før karnevalet. Jeg startet med en tur på Namibiahuset, den lokale bruktbutikken med bra og ryddig utvalg av klær og sko! Med er bilde av Johnny Depp i samme rolle i filmen fra 2010, regissert av Tim Burton, ble det noen runder i butikken. Jeg fikk til slutt med meg en svart jakke i fløyel, lilla kordbukse, en dressvest i størrelsen enorm, et flerfarget tørkle til halsen, et par burgunderrøde støvletter og en vest av noe strikket blondeaktig stoff. 

Siden jakka var helt svart satte jeg kjapt igang med å modifisere jakka. Den fikk fløyelsbånd på begge lommene den samme kvelden. Buksa trengte ingen forandringer, den datt som et skudd, og var perfekt høyvannshøye i beina! Vesten måtte sys inn men det ble satt til side akkurat da.

Den observante leser fikk nok med seg at det manglet en hatt! En hattemaker uten hatt er jo totalt ubrukelig! Finn hadde kun antikke hatter til 700kr+, så følge ikke det var helt aktuelt. Heldigvis skulle jeg til Oslo før karnevalet, og da skulle nok det få i boks tenke jeg, men den gang ei. De var jo ikke noe fine i det hele tatt! 

Så da var det bare å tråle Pinterest for forslag, instruksjoner og evt noe mønster på hatt. Det tok mange søk på forskjellige søkeord og mye scrolling før jeg helt tilslutt kom over en perfekt side, med instruksjoner og mål jeg kunne delvis følge. Bare så dumt at jeg kom over denne ettermiddagen før karnevalet og Stoffbutikkene hadde stengt.

Heldigvis er syrommet mitt ganske velutstyrt, Dvs ser var det før jeg begynte med denne hatten. Jeg klarte å oppdrive både platevatt, dobbeltsidig viselin og nok stoff i den perfekte kvalitet og farge, samt fór-stoff! 

Jeg fikk tilslutt skjært ut alle 24 delen og limt de sammen til bare 11 deler. 6 til selve hatten og 5 til fóret. Kombinasjonen mellom platevatt som ikke tåler varme og vliselinen som trengte mye varme for å smelte var ikke helt lett å få til, men det gikk da på et vis.

Først sydde jeg sammen de fire delene som er sidene på hatten, så satte jeg på toppen. Det var litt vanskelig å få toppen helt perfekt på alle kantene siden hjørnene måtte stikke litt lenger opp. Dette gjorde at jeg fikk en sjarmerende bulk på toppen bed ene sidesømmen.

Så brente jeg den så innsiden kom ut. Jeg sydde sammen toppen og undersiden av bremmen. Før jeg trengte den klippet jeg hakk i sømrommet for at brettene skulle legge seg bedre. Jeg la dobbeltsidig vliselig mellom laget og stryk så den ble flat, og satt sammen. Det neste var å sy bremmen fast til resten. 

Bremmen kom på ganske smertefritt, og jeg satte igang med fóret. Først alle sidene, så toppen. Denne toppen satt mye finere på enn toppen på selve hatten. Fóret sydde jeg inn for hånd etter å ha satt det fast med nåler først.

På dette tidspunktet stakk mannen hodet inn på syrommet og sa at han la seg, men jeg hadde mye jeg måtte fikse ferdig først! Hatten måtte pyntes, vesten sys inn og byttes knapper i og jakka trengte noen flere fløyelsbånd og blondekant rundt ermene fra den besten jeg kjøpte.

Ferdig hatt!

Jeg ble ferdig før jeg måtte stå opp og fikk faktisk sovet litt før jobb. Heldigvis har jo hattemakeren ganske kraftig sminke...

Pannebånd

Påsken er over, det har blitt april og det skal vist nærme seg vår! Innimellom alt snøværet har det faktisk vært noen dager med sol, og er vi heldige smelter snøen før sommerferien starter.

Så, vår betyr bort med lue og på med pannebånd. Det viste seg å være en mangelvare på Grindjordet. 

Heldigvis hadde vi ett, slik at jeg kunne lage mønster fra det. 

To barn fikk velge seg to stoff hver til pannebånd, og jeg fant passende tråd.

Vipps så var vi forberedt på vår!

Jammen har vi ikke verdens søteste pannebåndmodell på Grindjordet også, helt objektivt selvsagt!

Evighetskofte

Ganske kjapt etter at jeg var ferdig med Rondanekofta mi i oktober 2014, begynte jeg på ei Vemekofte. Den har jo et helt nydelig mønster, men lysten på ei til kofte var nok større en kapasiteten.

Starten gikk veldig fint, og jeg strikket kjapt ermene og bolen, men så stropper det opp. Etter at jeg hadde fått alle millioner maskene på samme rundpinne gikk det saktere og saktere, helt det tilslutt stagnerte helt på våren 2015.

Så nå har den ligger og blitt strikket noen omganger her og det ble liksom aldri noe. Helt til jeg i februar fant ut at nå fikk jeg jammen ta meg sammen. Jeg manglet tross alt bare noen og tjue omganger og monteringa.

Når jeg strikker litt sånn i rykk og napp er jeg vist ikke like godt på å holde samme strikkefasthet, og det bører nok denne jakken litt preg av.

Jeg innser at det å skulle strikke i litt andre farger enn jeg alltid gjør kanskje ikke var det lureste når jeg strikker til meg sjøl, så det gjenstår fortsatt å se om jeg kommer til å bruke denne jakka mange ganger.

Men den aller største grunnen til at jeg nok ikke kommer til å bruke denne kofta er at den er alt for stor! Skuffa!! 

Så om du er ute etter en Vemekofte i størrelsen «for stor til Gunhild», strikket i Fabel-garn fra Drops, er det bare å rope ut!

Ballongskjørt

Tid for mer ego-sying!

Om jeg måtte velge ett stoff jeg skulle sy alle skjørt, kjoler og bukser i resten av livet hadde nok kordfløyel kommet høyt opp! Dette har vært en favoritt siden jeg gikk på videregående og sydde om barnebuksene mine til skjørt. Av den grunn har jeg nesten alltid noen meter liggende i stofflageret mitt. Det passet jo perfekt ettersom jeg hadde et skjørtmønster som bare måtte sys!

Prosjektet startet bra med at jeg kopierte mønsterbitene fra papirmønstert til mønsterstoff, veldig godt fornøyd med egen innsats. I tillegg til kordstoffet fant jeg også fórstoff i stofflageret mitt.

Stoff ble klippet ut, og jeg fulgte mønstret til punkt og prikke. Helt til det viste seg at jeg hadde mer lyst på usynlig glidelås enn vanlig glidelås, og da måtte det bestilles i riktig farge og lengde, så var det bare å vente.

Glidelåset dukket opp! Men siden jeg aldri hadde sydd i usynlig glidelås tenkte jeg ikke på at jeg ikke kunne bruke den vanlige glidelåsfoten, men trengte en spesialfot til dette. Vanskelig som jeg er prøvde jeg først, men det ble jo ikke fint. Så da var det bare å vente, igjen.

Så for å sy dette skjørtet brukte jeg hele fire forskjellige føtter! Men riktig utstyr gir helt klart best resultater! Jeg ble ganske så fornøyd med min aller første usynlige glidelås og ganske fornøyd med mine første wienerleg.

Og egentlig ganske så fornøyd med hele skjørtet!

Reparasjon

I år og dag har jeg hatt en anorakk etter min grandonkel Martin med defekt glidelås. Glidelåsen har faktisk vær ute av funksjon så lenge den har vært i mitt eie, sånn ca 20 år faktisk. Ikke det at den ikke har vært i bruk, for det har den virkelig. Anorakken har endog skiftet farge fra hvit til flaskegrønn i løpet av årene uten at glidelåsen har blitt bedre av den grunn.

Men i høst fikk jeg ånden over meg og sprettet ut det ødelagte glidelåset og bestilte ett nytt i riktig lengde. Så var det bare å vente på en anledning til å få satt det inn. Den dukket opp sammen med syke unger i mars.

Enda et prosjekt unnagjort fra syrommet, og jeg har en anorakk med hel glidelås!

Redesign av loppisfunn

For snart et halv år siden, var jeg på Baklukeloppis i Vidunderdalen. God kaffe, nydelig kake, hyggelige folk, trivelig prat og jammen kjøpte jeg ikke meg noe småtteri også! To av buksene jeg kjøpte var i kordfløyel, med den hensikt at jeg skulle gjøre om dem til noe annet. 

Første bukse ut begynte jeg på ganske kjapt! Jeg kom over dette bildet på det store internettet,  på floyd.no, om jeg ikke husker helt feil.

Med dette som utgangspunkt begynte jeg å sprette opp sømmene på buksa. For å gjenbruke mest mulig av buksa byttet jeg ut knappene i sida med glidelåset fra buksa.

Baklommene på buksa har blitt fremlommer på kjolen.

For å bevare litt mer av buksa, er sidesømmen på den ene siden behold fasongen fra stoffseter på buksa.

Alt i alt ble det en kjole, riktig nok med forbedringspotensiale, ikke helt ulik den på bildet.

Heller ikke denne gangen lagde jeg noe mønster.

Handlenett

Mitt aller første handlenett eller veske om du vil ble laget i februar da jeg trengte en bursdagspresang.

Jeg tok utgangspunkt i ett nett jeg hadde fra før som ikke var helt simpelt. 

Jeg Valgte å sy mitt med fór slik at det faktisk kan brukes begge veier. Samt at det skulle kunne brukes til og fra butikken med litt tunge varer i.

Det mørkeblå stoffet var rester etter jeg sydde gardiner til rommet i kollektivet i Bergen i 2002, og det stoffet med rundinger har jeg hatt i stofflageret mitt sikkert like lenge.

For en kjapp tur på butikken kan det noen gang være kjekt ned en lomme til å ha nøkler og bankkortet i, så det ble det på den ene siden.

Bare mørkeblått ble litt kjedelig, så jeh Valgte å dekorere med en enhjørning fra en stoffrest jeg hadde. Strøk først fast med dobbeltsidig vliselin, og sydd fast det etterpå. Til slutt brukte jeg et sølvfarget kantebånd rundt på ene siden av håndtakene.

Selvfølgelig lagde jeg ikke noe mønster. Det kunne jeg selvsagt gjort slik at det blir lettere neste gang jeg skal sy et nett.

Pysj!

Det har vært bursdagsfeiring på Grindjordet! Der kom det en ny dukke i hus med en drøss med klær. Uheldigvis fantes det bare en pysj, og den andre dukka hadde ikke pysj fra før! Det var kritiske tilstander i flere kvelder helt til jeg lovet å sy en pysj til den andre dukka også. Så da var det bare å sette i gang.

Fant mønster på Etsy, hadde stoff i skapet og plutselig (Evt 3 timer senere) fantes det en til pysj på Grindjordet! 

Fornying av stol

En gang i høst var jeg i Oslo og tok en tur på loppis! Lenge siden sist! Det var fult med folk og jeg hadde med meg to utålmodige unger. Det resulterte i en gjeng bøker og en gruelig stygg stol! Men den hadde potensiale, og vi hadde plass i bilen.

Stolen var i elendig forfatning, og det hadde tidligere eier prøvd å gjøre noe med. Personlig syntes jeg ikke dette gjorde stolen særlig tiltrekkende. Det var sydd et trekk som var dratt over stolen med dette stoffet. 

Jeg syntes ikke det var noe pent i det hele tatt, faktisk ganske stygt og møkkete, her har det avbildet som renvasket. Det var også sydd på en rynkete kappe neders som ikke passet i det hele tatt.

Etter at jeg hadde fått av alt det forferdelig trekket kom jeg på at jeg skulle ta et bilde.

Her er jo stolen ikke så værst, men det var jo en grunn til at noen hadde laget nytt trekk. Det originale stoffet var mer eller mindre utslitt. 

Så da var det bare å si som Pippi: «Det har jeg ikke gjort før, så det får jeg sikkert til!» Jeg satte i gang med å gi stolen et nytt og bedre liv.

Jeg startet med å lage deler til nytt trekk. Jeg brukte både deler av det gamle trekket, og mønsterstoff direkte på stolen for å få deler som passet til stolen. 

Treet på bein og armlener hadde noen skader så det fant jeg nødvendig å pusse ned.

Siden jeg hadde klipt ut delene til trekket i det møbelstoffet jeg hadde liggende etter at putene på spisestuestolene fikk nytt trekk, bestemte jeg meg for å male armlenene og beina i samme farge som spisestuemøblene.

Det viste seg også at gjordebåndene under stolen var så morkne at det måtte kjøpes nye. Da bestilte jeg like så godt en eske møbelstiftet, slik at jeg kunne feste stoffet ordentlig og ikke bare sy et nytt trekk til å tre over. Så da var det bare å sprette opp det jeg hadde sydd sammen, og studere hvordan stolen egentlig var laget. En kan vel si at veien ble til mens jeg gikk.

Før

Etter

Jeg fant ut at det første som måtte på var stoffet til setet og kanten rundt. Da sydde jeg først på sidene på setedelen, før jeg satte det på stolen, og spikret det fast i underkant.

Så sto ryggen for tur. Jeg hadde lenge tenkt å sy samme for og bakstykke og tre det over. Men så begynte jeg å demontere stolen og fant ut at først måtte jeg få på ryggen før baksida.

Så sto baksiden for tur.

Da jeg demonterte stolen tok jeg vare på bakplaten som satt der, siden jeg ikke hadde noe lignende materiale for hånd. 

Øverst på ryggen var det egentlig ei smal stripe av samme type papp, men den smuldret opp da jeg tok av bakstykket. Jeg fant noe som nesten var lite tykt, men ga nok ikke de samme fast resultatet som det original pappen ga. Bakstykket sydde jeg sammen med ryggen for hånd. Da fikk jeg kjenne på ag jeg burde hatt en krumnål, men nå var tålmodigheten min slutt, så det orket jeg ikke å vente på. Alt i alt ganske fornøyd med resultatet. Skulle jeg forandret på noe hadde det nok vært håndsømmen som burde vært gjort med ordentlig nål og med en mørkere tråd. 

Håndsømmen med forbedrings potensial.

Ferdig!