Body med korte ermer og bein

I vår fikk jeg det for meg at dattera trengte sommerklær. Det nærmer seg sommer, og planene var klare! Vi skulle være ute i sola, i fri, nyte sommeren med bading, is, sykkelturer, skogsturer, løping i vannsprederen og trampoline hopping. jeg kunne se det hele for meg med meget livaktige bilder. Det var bare et problem, snuppa hadde ingen klær å ha på seg. Selvsagt var disse tenkt til å ha på formiddagen før varmen virkelig satte inn og hun kunne klare seg med bare solkrem.

Mange sytimer for jobben, se Sceneteppe, gjorde at sommerklærne ble utsatt. Endelig kom ferien, jeg fikk ryddet inn alle stoffene fra garasjen til Syrommet. Siste helga i juni var fin, var og med mye sol! Uhedligvis hadde jeg ikke blitt ferdig med sommerdressen ennå, men da mandagen kom kjørte jeg ungene til barnehagen og skyndte meg hjem for å sy klær til snuppa. Dressen ble ferdig, nesten. Kilen i skrittet ville ikke være slik som jeg ville den skulle være. Uke 27 var ei super uke, det var sol, det var bading, det var alt en sommer skal være. bare ikke vær til å sy ferdig dressen, Hun fikk klare seg uten klær, og det fungerte fint!

Men så var det jammen slutt på moroa også! Frem med ullklærne igjen, godt jeg ikke hadde rukket å pakke ned dem!

Det fine var at jeg fikk da ferdig dressen! Den er sydd i jersey med trykk, og helt hvit jersey. Det er 5 trykkknapper i skrittet. Er ikke helt fornøyd med halsåpningen da den bretter seg litt, men ikke så misfornøyd med den at jeg kommer til å rekke den opp. Mønsteret har jeg kjøpt hos Stoff & stil.

Nå har det jammen blitt litt sommer igjen, og dressen er akkurat passe!

Kontstrikk

Jeg har den siste vinteren latt meg fascinere av en gammel strikketeknikk, kontstrikk. Kontstrikk er en  minst 300 år gammel strikketeknikk som ofte blir forbundet med Finnskogen. Den har blitt funnet andre steder i Norden også, men det var skogfinnene som tok med seg teknikken da de kom fra Savoax i Finland til Finnskogen på 1500- 1600 tallet. Teknikken har fått navnet sitt fra neverkonter, sekker flettet av never da det ser ut som om strikkingen er flettet sammen. Kontstrikk ble sett på om mer verdifullt enn andre strikketøy, og ble ofte brukt til bunadsstrømper. Til fint ble teknikken ofte strikket med svart og hvit, hvor plaggene senere ble farget slik at hvitfargen fikk den fargen de ville ha.

Teknikken i seg selv er ikke særlig vanskelig. Jeg tok til meg noen tips, og øvd litt på å strikke rette masker uten å vende strikkinga, slik at jeg både kunne strikke mot høyre og venstre. Jeg har nok ingen perfekt teknikk på dette, men jeg fikk det til å fungere for meg. Siden skuespillet vi hadde på jobben min i vår handlet om skogfinner benyttet jeg anledningen til å lære meg teknikken, og gjorde mitt beste for å strikke et sjal i kontstrikk til kostymet mitt. Selv om jeg strikket i alle ledige stunder manglet jeg uheldigvis ca 16 ruter på å bli ferdig til forestillinga. Jeg måtte vist prioritere å lage ferdig sceneteppet, jeg hadde jo et annet sjal jeg kunne bruke.

Avocado

Akkurat satt i vann

I et grønt øyeblikk i vår fant jeg ut at avocado-dyrking var artig. Jeg skulle akkurat til å spise en avocado, så det var jo veldig heldig at jeg tilfeldigvis sto med en avocadostein i hånda.

Ferden bar rett inn på Google, stedet for å finne ut det jeg enn måtte lure på. Jammen sviktet ikke Google denne gangen heller, og jeg fant mange tips om hvordan jeg skulle få avocadosteinen til å bli et tre.

Min første konklusjon er at avocado må ha store problemer med å vokse vilt! Hvem er det som går rundt å stikker tannpirkere i avocadosteinene, legger dem i et glass, vanner dem annenhver dag og vasker vekk algene med jevne mellomrom i skogen?

Ordentlig plante etter 14 dager alene hjemme.

Den første steinen ble i alle fall plassert som angitt på Google, med tre tannpirkere litt over midten på steinen og med den spisse enden opp. Så var det bare å vente. Det kunne vist ta opp mot 6 uker før det skulle skje noe som helst. Heldigvis er jo jeg en meget tålmodig sjel, så det skulle jo gå fint... Heldigvis skjedde det noe allerede etter 14 dager. Puh! Steinen hadde begynt og sprekke og en rot hadde kommet til syne på undersiden. Uheldigvis hadde jeg ikke fått tips på noen av sidene jeg hadde lest på nettet om at det kunne være lurt å ta av noe av skallet på steinen på toppen, slik at det hadde vært lettere for skuddene å komme opp. Så da jeg etter nye 14 dager, og veldig med rot i glasset fortsatt ikke hadde noe skudd hjalp den stakkars avocadoen litt på vei, burde jeg vist gjort det litt før. Det første skuddet var allerede vissent. Gleden var stor da det viste seg å komme flere skudd opp fra kjernen i steinen. 

Før vi dro på sommerferie i juli var jeg så dristig å plante den første steinen i ei potte med jord. Siden vi skulle på ferie valgte jeg å sette den i en selvvannene urtepotte, og dette viste seg å være lurt. Da vi kom hjem etter 14 dager, hadde jeg fått en riktig fin avocadoplante.

Andre, tredje og fjerde.

Siden den første steinen viste seg å være såpass velvillig har det etterhvert kommet tre steiner til med tannpirkere i. Disse hadde heldigvis stell av naboen mens vi var på ferie. Det er nå en ganske stor rot på den andre steinen som ble satt i vann, og et skudd på vei opp. Den tredje har sprukket, og rota er på vei ned. Mens den fjerde er fortsatt bare en stein, og ser ut som om den har tenkt å fortsette med det..

Sceneteppe

Jeg har en fantastisk jobb, og i vår på min fantastiske jobb hadde vi oppsetting av det stort skuespill. Jeg hadde fått utdelt tittelen "Syerske" som jeg hadde kost meg med hele vinteren uten å egentlig sy noen ting som helst. Men i forbindelse med dette skuespillet måtte det bygges en scene, og en scene har ofte et sceneteppe, og dette skulle sys, av meg.

Det gikk med mye tid til tenking og bestilling av stoff. Så gikk det med en del tid på å se på rullen med 42 meter stoff som jeg skulle ha klipt i lengder på 3,2 meter. Klokka tikket og jeg så med skrekk at datoen da scene skulle være ferdig nærmer seg, veldig! Rett etter 17. mai måtte jeg ta meg ordentlig i nakkeskinnet og tuppe meg sjøl bak, jeg drasset med meg det jeg trengte ned i gymsalen og klippet, klippet og klippet. Tilslutt hadde jeg 10 lengder på ca 3,2 meter. Klar til å starte..


Så måtte jeg bare grue meg litt til, og gjøre alt mulig annet som også måtte gjøres. Så 27. mai, to dager før det skulle være ferdig begynte jeg for fult. Alt for sent. Det var ikke mulig å få det klart til den 29. Men jeg sydde og sydde og sydde. Det måtte sys sammen på langs for å få teppene brede nok, de skulle legges opp, og sys en folde øverst slik at stoffet ble dobbelt der maljene skulle være.

Etter første oppmåling viste det seg at det måtte sys flere teppelengder, så da var det bare å ta fatt på det som var av rester, og sy sammen.

Så var det maljene, et kapittel for seg selv. Å sette malje i en gardinlengde er nok ikke allverden, men nå det skal settes på nesten 100 maljer jevnt fordelt over 6 Scenetepper på tilsammen 16 meters bredde tok det litt tid.

9. juni var det ferdig sydd, og vi skulle liksom henge det opp. En skummel tanke om at vind kunne gjøre dette litt vanskelig hadde nok ligget i bakhodet på alle sammen. Litt vanskelig var bare fornavnet. Det måtte tenkes, grubles og prøves. Jeg sov nok ikke mye den natta, men så kom jeg på en fryktelig god plan om hvordan det skulle løses også. Planen ble godkjent og finpusset, og iverksatt av kolleger. Jeg skulle jo bare sy. Til dugnadsgjengen kom kvelden 10. måtte det finpusses og grubles enda mer. Og da jeg kom på jobb igjen 11. juni var teppet på plass! I skikkelig god tid til generalprøva 12., og forestillinga den 13. juni.

Syrommet

Etter at det dukket opp ei trapp i huset vårt i april, har rommet innen for kjøkkenet blitt mer og mer slik som jeg vil ha det. Senga til odelsgutten har blitt flyttet opp på soverommet hans. Nesten alle kontor tingene til gubben har blitt flyttet opp på kontoret.

Etter at jeg fikk ryddet i skuffer og skap, sett inn noen flere hyller i skapene og satt fremt den lille hylla på benken har det blitt nesten helt forvandlet til vaskerom og syrom. Dette går ikke fort, men noen timer her og der gjør at det begynner å bli ganske bra.

Da dette ble gjort ble jeg inspirert til å få det litt finere også. Knappene ble sortert i farger og står nå i egen glass i vinduskarmen. Fløyelsbåndene er plassert godt synlig i den lille hylla på benken, og ikke innerst i et skap. Strikke-, sy- og andre hobbybøker har blitt samlet sammen fra rundt omkring i huset og fått sin egen plass.

Så måtte jeg starte å lage noe. Det første jeg laget vare et heklet trekk til målebåndet mitt. Så heklet jeg trekk til to skrivesaksoppbevarere i netting fra nittitallet. Dette fant jeg delvis oppskrift på i en bok: "Morsomme masker -strikk og hekle til hele huset" av Boel Nilsson og Helene S Lundberg. I denne boken fant jeg også en oppskrift på symaskintrekk i flettestrikk. Flettestrikk har jeg aldri strikket før, så da var det bare å sette i gang. Det måtte litt prøving og feiling til, men egentlig var det jo fryktelig enkel bare jeg kom inn i det.

På alle de små bildene ser det jo ut som om syrommet mitt er ryddet, og helt strøkent! Haha, særlig! Her er det litt rot over alt, noe som mangler plass, noe som egentlig ikke skal være her, men som jeg ikke vet helt hvor jeg skal sette noe annet sted. Og en del som bare står her i påvent av at ferien skal være over og de skal bli tatt med på jobben.

Jeg glemte vist noe

Oppsummeringa gikk dessverre litt for fort i går.

I løpet av kvelden kom jeg på flere ting jeg har gjort som jeg ikke hadde bilde av på mobilen, og dermed gikk de i glemmeboka.

Den første er en veldig lettstrikket genser som jeg strikket en gang vinteren 14/15. Usikker på når, men den ble ferdig på et par dager. Det hjelper å strikke på pinne nr 12, det går bitte litt fortere enn 2,5.

Denne fant jeg oppskrift på i et ukeblad, men den finnes også i Sandnes garn sitt DIY-hefte. Den er strikket med dobbelt garn, med litt forskjellige kvaliteter, Easy og Silk Mohair. Jeg hadde ikke med meg oppskrift når jeg nærmet meg ferdig, så ble ikke helt fornøyd med halsen.

Det andre jeg kom på var ar jeg hadde jo strikket knestrømper med Fanamønster, som passet til boleroen min. Disse ble jeg enig med meg selv om at jeg ikke trengte å brodere på. Litt fordi det tar så fryktelig med tid og litt fordi da passer de litt litt mer.


Da jeg kom på strømpene, oppdaget jeg plutselig at jeg helt hadde glemt å legge ut bilder av Fritt etter Fana- kjolen til Tille. Og med så mye arbeid er det jo fryktelig dumt å ikke få med bilde av den. Denne ble ferdig på høsten 2014, rundt september tror jeg.

Joda, det har skjedd noe på Grindjordet siden 2012..

Det ser vist ut som om det ikke har skjedd noe siden 2012.. Men det har det jo!
En kjapp oppdatering:

Desember 2012: 
Dekorerte kjøkkenet med dompaper i neket fra jordet i kjøkkenvinduet.

Februar 2013:
Lagde min egen ramme av flere små rammer, som jeg malte i forskjellige farger som finnes i huset.

April 2013:
Anskaffet meg "ny" dunk til møkkete klær på badet, og fikk innført kildesortering:

 


September 2013:
Fortsatte på evighetsprosjektet, pusse og male sjenk:

 
 


Og ble faktisk så ferdig at jeg kunne sette den inn i stua:

November 2013:

NRK1 sendte strikkeTV i timesvis, og jeg gikk på en smell. En real strikkesmell! Første paret med mariussokker var ferdig den helga.

Så ble det mariusstrømper:

Og et par til, før jeg fant ut at da jeg først satt på rumpa hele dagen kunne jeg jo strikke mariussokker til alle på jobben...

Desember 2013:

Sokkestrikking til kolleger til jul fortsatte...

Også var det plutselig en liten gutt som måtte ha nisselue til dagen etter:

 

Januar 2014:

Nyåret fortsatt med mariussokker, og testing av hvor viktig det egentlig er å holde styr på trådene når jeg strikker.

Januar var også måneden for å gjøre ferdig noen prosjekter som hadde blitt liggende en god stund. Nok et par sokker, denne gangen uten mønster. Og Fritt etter Fana-genseren jeg strikket av restegarn til odelsgutten. Skulle egentlig vært veldig mye mer brodering, men da hadde genseren blitt for liten før han kunne ta den i bruk.








Januar fortsatte med at jeg lærte meg å strikke meg Magic-loop-teknikken.
Det første jeg prøvde var et par sokker.

Det er fortsatt januar 2014, og jeg går til anskaffelse av min første ordentlige strikkebok, og det begynner virkelig å balle på seg med strikking. Jeg anskaffer meg også denne lure telle duppeditten.


Boka gjorde at jeg begynte på et heidundrende morsdagsprosjekt.

Februar 2014:
Det dukker opp en ny beboer på Grindjordet på to bein. Hun brukte pute de første mnd, og det ble til at jeg sydde et nytt trekk til puta, var jo ikke sånn at sykehustrekkene var de fineste i verden.

I slutten av februar trengte odelsgutten hansker, ordentlige arbeidshansker. Og de skulle være ROSA!


Mars 2014:
Morsdagen var i februar, og omtrent en måned senere var presangen ferdig. Det var ikke det at strikkinga tok sånn tid, men den broderinga. Blæ!

Så begynte produksjonen og komponering av mønster av 17.mai-klær til veslefrøkna. Det ble en kjole fra Bunads-heftet til Sandnesgarn, som jeg gjorde en del mindre enn str 1 år. Det ble også et par sokker, som passet til.

Mars ble også brukt til å strikke en Fritt etter Fana-lue til, men denne gangen uten broderier.

April og mai 2014:
Jeg fikk et bestillingsoppdrag rett etter jul, dette fikk jeg endelig begynt på etter alt dette andre. Innimellom fikk jeg stoppet litt sokker. Skikkelig kjedelig jobb, så hadde 7 par liggenes, og som strengt tatt hadde blitt brukt mye lengre enn de skulle med hull i.
Bestillingsoppdraget var en Marius-genser i de klassiske fargene til voksen. Min aller første Marius-genser. Dette tok en stund. Fikk testet forskjellige måter å få skuldersømmen fin, og sa meg til slutt fornøyd med dette resultatet.

  

 


Juni, juli og august 2014:
Plutselig begynte jeg på prosjekter som aldri ble ferdig, i alle fall ikke før leeenge etter at de ble på begynt. Jeg strikket Fritt etter fana- bolero til meg selv. Fritt etter fana- kjole til Tille og Rondane-kofte til meg selv. Til Panter strikket jeg en kattehule som jeg tovet, den ble ferdig på en kveld!

 


September 2014:
Midt i all strikkinga lagde jeg litt eplesaft!

Oktober 2014:
Tross alle umonterte halvferdige prosjekter gikk jeg i gang med Setesdalskofter til gubben og odelsgutten. Gubben sin ble ferdig strikket og lagt til montering.
Plutselig en dag fikk jeg ånden over meg og endelig ble Rondane-kofta ferdig montert.
Jeg elsker den! Strikket i Drops Fabel og Delight.

November og desember 2014:

Prosjekt Setesdalskofter fortsetter, og jeg begynner på odelgutten sin kofte. Digger Magic-loop-teknikken til ermer! Å strikke to ermer på en gang er jo bare helt knall! Jeg hadde tenkt å bli ferdig til jul, men det ble jeg vist ikke. Men jeg ble ferdig med et par traktorsokker til odelsgutten.

Januar 2015:

To dager ut på nyåret ble jeg ferdig:

Tjue dager til, også hadde jeg jammen montert og brodert ferdig boleroen min også!

Drevet av alle fullførte prosjekter satte jeg i gang med ei til kofte. Veme-kofta, om denne noen gang kommer til å havne på denne bloggen er ennå usikkert. Men det ble i hvertfall strikket på i januar og februar.

Mars 2015:

En gammel påsketradisjon med egen kleskolleksjon ble på nytt startet. Egenproduserte gensere er ganske dyrt, så planen var å strikke luer. Vi skulle egentlig strikke en hver, men jeg hadde jo garn nok til tre luer, så da hadde jeg noe å gjøre ukene før påske. Resultatet ble riktig snasne påskeluer med solskjerm! Etter en omgang i vaskemaskina, og litt lett toving passet de også..

April 2015:

Vi ble tilslutt ferdig med andre etasjen, og fikk ei trapp inn i huset vårt! Etter noen år som uinnredet loft, måtte det en grundig vask til, særlig på vinduene som var mer svarte enn hvite.. Med tiden har vi faktisk vurdert å bytte lampa i loftsstua.

 

Mai 2015:
Den norsk festmåneden med konfirmasjon og nasjonaldag. På tide å fikse på bunaden, som jeg egentlig skulle ha gjort noe med for en stund siden. Jeg rakk vist ikke konfirmasjonene, men den ble ferdig til den 17.