Gardiner

Gardiner er sikkelig vanskelig om dagen! Ingen ting er sånn som vi på Grindjordet vil ha det! Vi gikk på gardinshopping med den tro at dete skulle da gå glatt, men der tok vi jammen feil! Før vi dro på jakt hadde vi sett oss noen kriterer for gardinene vi skulle ha på stua og kjøkkenet. Som forøvrig er de eneste rommene i første etasje som skulle har gardiner.
Kriteriene:
- skal ikke ha sånne ringer til å henges opp i.
- skal være så tjukke at de hjelper mot sollys.
- skal ha litt farge for å kompensere mot alt det grå og hvite, men i en farge begge liker.
- skal være så lange at de også kan brukes ved verandadøra, og helst i to lengder så det ikke blir så mye jobb å legge opp.

4 punkter fom skulle oppfylles, hvor vanskelig kunne det være?

Stuegardiner

Fryktelig vanskelig! Nesten alle tykke gardiner har sånne ringer til opphenging. Og om tykke gardiner først finnes uten sånne ringer er de enten i en skikkelig stygg farge, en farge bare en av oss liker, i grått/hvitt/svart eller bare finnes i kort lengder!

Så da ble det en kompromissgardin. Tilslutt fant vi noen som kunne oppfylte 2,5 av de 4 kravene. Vi måtte gi oss på farge og endte opp med den samme gardintypen til kjøkken og stue, bare i hvitt til kjøkkenet og grått til stua. Det halve punktet gikk på lengden. De fantes bare i 250 cm! Altså måtte alle gardinene legges opp! Det ble 14 gardiner det! 14 gardiner! Det er kjedelig jobb det! Som om ikke det var nok oppdaget min kjære svoger hvor håpløst det er å kjøpe gardiner, og fant ut at jeg fikk jo akkurat nok til overs da jeg klippet av mine til å sy gardiner til ham også, så da ble det to gardiner til. Da kom jeg opp i 16 gardiner! Og det hadde jo passet fint med ett par løpere av samme stoffet samt en duk til min svoger. Så da var det bare å dra frem symaskina, her skulle det legges opp gardiner. Heldigvis for meg har jeg fortsatt sømmefolderen min, ellers hadde jeg nok aldri gått løs på denne oppgaven!

Gardiner og duk på min svogers kjøkken

Spiseplassen på kjøkkenet

Opplegging av kjøkkengardiner

Etter mye møbelleting og bilkjøring. Etterfulgt av mye pussing og maling var sittemøblene til spisekroken på kjøkkenet klare for å få "klær" på seg. Neste steg var å finne stoff til å sy trekk av, til slagbenken og den lille sitte benken, samt til å trekke kjøkkenstolene i. Dette gikk relativt smertefritt hos Stoff og Stil, og familien kom fram til farge og mønster uten større vansker.


Neste tekstilinnkjøp, gardiner, bød derimot på større problemer. Det viser seg at dagens gardinmote ikke samsvarer med de kravene familien Grindjordet stiller til gardiner. Vi endte tilslutt opp med noen vi ble ganske fornøyde med, men som egentlig ikke tilfredstiller vært krav om farge. Det andre negative var at de var alt for lange. Så da var det frem med symaskina. Heldigvis for meg har jeg en superduper sømfolder som gjør den vanligvis så ultrakjedelige oppleggingsjobben bare til kjedelig. På kjøkkenet er det heldigvis bare to vinduer som skal ha gardiner. Med gardinenen og alle møblene på plass ble spisekroken med et mye triveligere!

Spiseplassen på kjøkkenet

Så nå er spiseplassen ferdig enn så lenge. Det gjenstår bare å se når jeg får ånden over meg for å gjøre noe med kjøkkenbordet..

Spisestue

Da vi først måtte ut på tur med bil med hengerfeste og henger for å hente salgbenken fant vi like gjerne ut at vi kunne ta oss en rundtur. Vi hadde nemlig funnet et spisebort med ti stoler som vi hadde veldig lyst på. Så da var det bare å ringe. Og uten innblandinger av svensker så dette ut til å gå veldig bra! Så da lånte vi vekk gutten til heldige besteforeldre og pakket oss inn i bilen. Første stopp var å se på spisebordet, og det svarte akkurat itl forventningene, så da var det bare å lesse den 225cm lange, 100cm brede og 7cm tykke bordplata opp på hengeren, samt understellet, og stable de ti stolene inn i bilen. Så bar turen videre. Nestestopp var IKEA for å bruke opp et gavekort og for å spise middag/lunsj med svogeren min. Det fikk vi jammen meg til også, samt bruke litt mere penger enn det som var på gavekortet.. Neste stopp var å hente salgbenken, for så siste stopp med kaffe og vafler og søskenbarnet på Gjøvik! Hurra for en dag! Hurra for flotters selskap! Og hurra for flotte kjøp!

Da vi kom hjem fant vi ut at vi skulle gjøre noe med spisetuebordet og stolene. Så da gøv jeg løs på bordplata med pussemaskin til den så sånn ut:

Så hadde jeg på 3 strøk med olje/voks, slik at den ble sånn:

Etter at understellet fikk seg to strøk med maling ble bordet tilslutt sånn:

Så sto stolene for tur. 2 strøk på alle 10 stolene, pluss at jeg pusset lakk av to gamle stoler, så tilsammen 12 stoler som skulle males. Det viser seg at jeg hadde en gjensomsnittshastighet på 25 minutter per stol per strøk. Så etter litt kjapp hoderegning gikk det meg ca 10 timer bare til maling av stolene og sikkert det samme til å pusse av hver av de stolene som skulle pusses. Det ferdigmalte bordet og stolene ble sånn:

Men jeg hadde jo ingen intensjon om å ha rødt og grønt trekk på spisestua vår, så da var det ut på stoffjakt. Vi skulle uansett til Oslo en tur, så da bar turen innom Stoff og Stil på Alnabru. Der fant vi til slutt dette stoffet som begge syntes passet fint.

Vel hjemme igjen var det tid for neste del av prosjektet, ta det flotte hyttestoffet av stolene. Etter en kjapp titt i verktøykassaog litt prøving fant jeg verktøyet som egnet seg best. En flat skrutrekker til å løsne alle stiftene, og en avbitertang til å dra ut de stiftene jeg allerede hadde løsnet på. Det gikk overraskende mye bedre enn jeg hadde forestilt meg.

Så var det tid for å sette på stoffet som jeg på forhånd hadde klipt til ti fine kvadrater på 50x50cm, og kantet rundt med sikksakksøm på symaskina. Først kjøpte jeg stiftet til stiftepistolen vi allerede hadde. Etter to stifter brøt den sammen, og jeg måtte på ny tur for å kjøpe en stiftepistol som passet til stiftene jeg allerede hadde kjøpt. Ingen av delene bød på store vanskeligheter etter litt undersøkelser på nett hvor jeg burde ta vegen.

Etter mye stifting og mye høyelyder som Tinka ikke var videre begeistret for har vi nå 10 stoler som ser ut som denne:

Det har nok gått med noen arbeidstimer for å få til spisestua, men er godt fornøyd med resultatet!

Magnetisk vegg

Jeg hadde en helt vanlig vegg på kjøkkenet. Det så faktisk helt ut som alle de andre veggene på kjøkkenet mitt. Altså sånn:

Men denne veggen er i en krok på kjøkkenet slik at den passer perfekt til å henge opp personlige lapper, brev og liggnende. Sånn som mange har på kjøleksapet sitt. Men siden kjølesakpet mitt ser ut som alle andre skap på kjøkkenet mitt kan det ikke brukes tl å henge magneter på.

Så da bar det i vei til Flüggerfarge på jakt etter magnetisk maling, og det var ikke så vanskelig å finne. Så etter et strøk så veggen sånn ut:

Og etter enda et strøk så den sånn ut:

Og etter det tredje strøket så den sånn ut:

Og etter det fjerde strøket så den sånn ut:

Nå var jo ikke veggen min lik de andre veggene på kjøkkenet lenger i det hele tatt, så da måtte jeg jo gjøre noe med det. Så da var det bare å begynne å male igjen. Denne gangen med den samme farga som veggen egentlig hadde i utgangspunktet. Etter et strøk så den sånn ut:

Etter strøk nummer to så den sånn ut:

Og etter enda et strøk hadde veggen blitt sånn:

Og så var den plutselig lik alle de andre veggene på kjøkkenet igjen. Bortsett fra at nå kan jeg henge opp ting med magneter på denne fine veggen i en litt bortgjemt krok på kjøkkenet vårt!

Slagbenk

Etter ganske mange måneder foran data'n på jakt etter den perfekte slagbenken fant vi den! Endelig! Og til en fornuftig pris og ikke alt for langt unna!

Veien til funnet hadde vært lang og humpete. Humpene besto stort sett av svensker. Svenskene dro vi inn i slagbenkjakta ganske tidlig, fordi kökssoffar er mye mer vanlig og finnes stort sett til en mye rimeligere pris en slagbenker. Den første humpen var egentlig bare artig! Sendte en Mail til ei dame for å høre målene på hennes kökssoffa, for det hadde hun glemt å skrive i annonsen. Da fikk jeg beskjed om at den kunne bli "Hur lång som helst!" Derimot var den 160cm bred... Neste kjipe svenske var værre å svelge. Vi ringte hun hadde sin fortsatt, bli ble enige om at vi skulle kjøpe den. Vi snakket sammen flere ganger og jeg bekreftet alle gangene at vi skulle ha den, men at vi ikke kunne hente den før vi fikk ferie. Så nærmet ferien seg og vi skulle avtale henting, og jammen hadde hun ikke solgt den! Bedritent!

Så da var det ut på jakt igjen. Jammen hadde vi flaks! Da dukket nemlig dette vidunderet opp! Så da var vi ikke treige om å kaste oss i bilen og hente den! Vel hjemme igjen ha slagbenken fått seg et par strøk med maling. Den mangler bare trekk på skumgummimadrassen jeg har kjøpt til å sitte på.