Helgekos

Tre par ammeinnlegg

Når fredagen kommer er det som oftest godt med helg. Denne fredagen var helt klart ikke noe unntak. En skulle tro at en hadde hatt litt mer energi etter den lange sommerferien, men hele sist uke har jeg vært ekstra trøtt. Så for meg tok det tydligvis 5 planleggingsdager å bruke den oppsparte energien. Men nå var det fredag, og helg. Ekstra artig var det at det lå en pakkelapp fra Stoff&stil i postkassa da jeg kom hjem fra jobb. Denne gangen hadde jeg ikke bestilt så mye, men mer enn nok til at jeg gledet meg stort til å hente pakka. Pakka inneholdt litt til meg selv, litt til junior og litt til en bestilling jeg hadde fått. Flink som jeg var tok jeg meg sammen og sydde sammen de tre parene med ammeinnlegg som jeg har hatt liggenes siden jeg sydde halstørklene. Det viser seg nemlig det at hullet i halstørklene er akkurat like store som en CD, og dermed perfekt til ammeinnleggene. Ammeinleggene syr jeg fortsatt av tre lag med stoff. Et lag med polarfleece, et med velour og det midterste laget av et gammelt frotehåndklede.

Genser med tvinnehals

Med litt mindre på pulten var jeg klar til å begynne på noe nytt. Som vanlig var det litt vanskelig å bestemme seg helt for hva jeg hadde mest lyst til. Men jeg hadde fått et nytt mønster med genser til meg selv, så da gikk jeg for den. Selv med bedre plass på pulten måtte jeg ty til gulvet for å klippe ut delene. Og jammen klarte jeg ikke å klippe hull i joggebuksa mi! Så da var det bare å reparere den før jeg fortsatte på det nye prosjektet. Genseren er en ganske enkel modell, med tvinnehals. Jeg likte den utrolig godt da jeg så den i den nye Stoff&Stil katalogen, så da ble det den. Genseren består av en hoveddel og to ermer. Jeg startet med å kante alle delene før jeg sydde på ermene, sydde igjen sømmen i ryggen og tilslutt la jeg opp ermene og kanten oppe og nede på genseren. Jeg begynner å  få dreisen på å bruke foldebretteren min, og med dette stoffet gikk det som en drøm å bruke den på over- og nedkant på genseren. Denne genseren klarte jeg faktisk å sy sammen uten så mye som å ta frem oppspretteren! Det er få ting som er så irriterende når jeg sys som å sy feil, og måtte bruke masser av tid på å sprette opp. Og da jeg først må sprette opp, kan du være sikker på at jeg blir så utolmodig så stoffet ikke er like pent som før sømmen kom dit, med f.eks. hull.... Genseren er sydd i jersey med ull i fargen mørk jord.

I pakka kom det med rosa polarfleece. Masse rosa polarfleece! Jeg fikk nemlig bestilling på en ny kjole i ca str. 122 etter at jeg sydde en slik først i august. Så da var det bare å sette igang, slik at jeg blir ferdig med den. Er godt å ha gjort unna alt som en må gjøre. Siden jeg synes det er litt kjedelig å gjøre helt like ting pyntet jeg denne kjolen med et hjerte av grå polarfleece, sydde alle stikkningene med grå tråd og fant 4 grå knapper. Så da er det bare å krysse fingrene for at jenta som får kjolen liker den like gost som jeg gjør.

Ullvest

Ullvesten

På det tidligere omtalte symøtet ble gjesten min ikke helt ferdig med sitt prosjekt. Så da ble det avtalt et nytt symøte for å bli ferdig. Siden symaskina igjen ble opptatt stakk jeg på nytt hodet ned i mønsterkassa mi for å se hva jeg fant denne gangen. I vinter som var bestilte jeg en del ulstoff og mønster, og blandt dette fant jeg mønsteret på en vest som jeg hadde stoff til. Det viste seg at stoffkassa som inneholder forstoff ikke har kommet seg på flyttelasset så da måtte jeg improvisere litt. Det jeg hadde gruelig mye av var blå stretch jersey fra et laken så det fikk klare seg. Så v ar det bare å sette i gang. Mens gjesten sydde klippet jeg ut alle delene til vesten, og alle delene til en omslagsbody, også denne i stoffet fra lakenet. Så da ble vesten sydd i sort ullfilt med stretch jersey til for. Siden magen har blitt så stor tok vesten seg best ut på en kleshenger så lenge.

Et par dager senere tok jeg fatt på å sy sammen vesten. Etter litt hodebry med sammensying av stoffet og foret ble den jammen fin til slutt.

6 flotte smekker!

Delene til bodyen ligger fint i en haug på ei stoffkasse og venter på at ånden skal komme over meg. Men siden jeg trælte så fælt med den omslagsbodyen sist, fristet det mye heller å masseprodusere siklesmekker. Så tenkt så gjort. Etter en kveld med opptegning og klipping, en kveld til sammennåling, en kveld til sammen sying og en kveld til å hamre inn alle trykknappene senere har jeg nå seks nye smekker liggende å vente på at junior kan bruke dem.

Symøte

Her ene dagen fikk jeg besøk av bestevennen min som trengte å låne ei symaskin som fungerte, og få litt hjelp til å sy etter mønster. Selskap var nok heller ikke å forakte. Syinga kom litt treigt i gang, etter som dagen før hadde blitt litt lang, men veldig fin, i min kusines bryllup. Og da symøtet endelig skulle begynne kom mamma og pappa innom med kake de trengte kaffe til, og hjelp til å spise opp, og det var vi jo behjelpelig med, begge deler.

Så langt om lenge, og mye lengre ut på dagen enn da vi egentlig skulle begynne kom vi i gang. Jeg var syhjelp, men siden hun klarte seg så fint alene kunne jeg begynne på et prosjekt jeg skulle ha gjort for en stund siden. En bursdagspresang. Så etter å ha bladd gjennom mønster jeg hadde og sett hvilket stoff som kunne passe endte jeg opp med å klippe ut deler til en høstkjole i knall rosa ullfilt. Til for brukte jeg hvit bomulls jersey. Symaskina hadde jeg jo lånt bort så sammensyinga gjorde jeg dagen etter. Resultatet av symøtet ble, for min del, en knallfin kjole i ca str 122, og ei glad jente! Så da sier jeg meg fornøyd med det symøtet!

Seng

Før en omgang med pussemaskina

I sommer har jeg ikke brukt tida bare foran symaskina. Er godt å komme seg litt ut innimellom. Vi fikk den første barnesenga til min mann av svigermor først på sommeren, og denne har vært gjennom en skjønnhetsoperasjon i løpet av sommeren. Senga er av typen vokseseng bestående av to deler som kan tekkes fra hverandre.

Før jeg har pusset hjørnene ordentlig

Mange år i kjelleren hos svigermor hadde satt sine spor, og med litt avflasset maling på beina, litt fukt og en del gulnet maling var det bare å ta fram sandpapiret. Heldigvis har min supre mann mange fine verktøy han kan finne frem til meg, også denne gangen. Så da var det bare å gyve løs med en litt stor og rund pussemaskin, og ei lita ei med spissehjørner til kantene på senga.
Selve ramma er av heltre, mens innfellingene er laget av finer. På grunn av fukt hadde fineren bølget seg noen steder, men det gikk stort sett greit å få vekk malinga, uten at jeg pusset ned all fineren. Siden svigermor arvet denne senga da mannen min kom til malte hun den et strøk selv, så senga hadde to strøk med maling. Et med hvitt som hadde gulnet en del og et gulaktig lag innerst.

Klar til å males igjen

Å pusse med pussemaskin er en jobb som krevet litt beskyttelse. Så med vernebriller, støvmaske, hørselvern og hansker har det ikke vært alle dager som har passet like bra til pussearbeid. For det første kan det jo ikke være for varmt, da blir det jo helt umulig å puste i den maska. Så kan det ikke regne for da går det så dårlig å stå ute, og jeg har på ingen måte lyst til å ha alt det fine pussestøvet inn i garasjen.

Ferdig malt

Men etter mange timer med pussemaskin og etter at jeg har slitt ut en del deler på hjørnepussemaskina var all malinga vekk. Så da gjalt det bare å finne den fargen vi ville ha senga i. Fargen måtte finnes til Sens-maling fra Jotun, så da ble fargevalget heldigvis litt mindre. Vi endre opp med den fargen de kaller Krydder. Den er gråbrun, og vi valgte å male den med den helt matte malinga.

Så etter litt sparkling på noen kvister og tre strøk med maling er senga nå ferdig med skjønnhetsoperasjonen sin. Nå venter senga bare på den spesialbestilte madrassen fra ullkorga.no, så er den klar til bruk!